Foreldrene spurte oss om følgende:

Hvilke rettigheter har sønnen vår til å få kroppsøvingstimene bedre tilrettelagt? Han trenger veldig å få den mosjonen og så mye mestringsfølelse som mulig. Nå får han dårlig karakter i kroppsøving fordi han ikke klarer å følge opplegget til resten av klassen. Vi synes dette er svært urimelig fordi han ikke er fysisk hemmet på noen måte, men han har problemer med kommunikasjon og det sosiale samspillet.


Vårt svar:

Bilde av et barn på en benk, man ser bare fra knærne og ned.Det er trist at din sønn ikke får tilrettelagt undervisningen i kroppsøvingstimene slik at han kan delta. Det har han krav på. Dessverre er han ikke alene.

Opplæringsloven slår fast i § 1-3.Tilpassa opplæring og tidlig innsats, at

"Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven..."

Hele kapittel 9A omhandler elevene sitt skolemiljø. I § 9 A-2, Retten til eit trygt og godt skolemiljø slås det fast at

"Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring."

Dette gjelder deltakelse i kroppsøvingstimene for din sønn også. Skolen har plikt til å tilrettelegge slik at han har muligheter for å delta, sammen med de andre elevene, helt eller delvis, slik at kroppsøvingstimene fremmer helse, trivsel og læring. Da bør nok timene organiseres på en annen måte. Dersom din sønn blir tatt med på råd av læreren, har han kanskje selv forslag til hva han trenger for å kunne delta.

Din sønn har minst like stort, og kanskje større behov enn andre elever, til å være aktiv og deltakende i kroppsøvingstimene.

I formålet til "Læreplan i kroppsøving" står det blant annet at:

"Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede".

Videre står det at:

"Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. Det skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevane skal forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening".

Det står også at:

" I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga".

Innsatsen skal altså være en del av grunnlaget for vurderingen, og det er mulig å ta hensyn til elevens forutsetninger.

Det er trist at det er foreldrene må "stå i stormen", og at skolen som organisasjon ikke har lagt bedre til rette for tilrettelegginger som din sønn har krav på. Skolen har ikke anledning til å unnskylde seg med dårlig økonomi.

Av Tove Pedersen Bergkvist, Seniorrådgiver

 


Denne artikkelen har tatt utgangspunkt i en reell henvendelse og et faktisk svar, for å belyse en problemstilling som flere kan kjenne seg igjen i. Vi har imidlertid skrevet litt om på begge deler for å sikre anonymitet for spørsmålstiller og nøytralitet i svaret. Dersom du har spørsmål vedrørende dette, kontakt oss.

Bildebruk er kun for illustrasjon og eventuelle personer i bildet har ingenting med den aktuelle saken å gjøre.