“Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til barnekoordinator i samsvar med helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a”.
- Fra Lov om endringer i velferdstjenesteordningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator)
§ 2-5c: Rett til Barnekoordinator.
Pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester har fra før av krav på en koordinator. Ulike evalueringer har over tid vist at den lovpålagte enheten ikke har fungert i tråd med intensjonen og at arbeidet med Individuell Plan fortsatt er mangelfullt (Solstad mfl. 2015, EGGS design 2018, Hansen mfl. 2019). Det er store variasjoner i praksis mellom ulike kommuner, men tilbakemeldingene på at koordinerende enhet ikke fungerer kommer fra mange ulike fylker. Dette tyder på at det er en systemsvikt og ikke skyldes enkeltkommuner eller enkeltmennesker (Midtsundstad 2019). Hensikten med lovendringen som nå trer i kraft er at den skal bidra til bedre samarbeid og samordning for tjenester til barn og unge.
Barnekoordinators oppgave skal være å sørge for:
- Koordinering av det samlede tjenestetilbudet
- Å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester
- At familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet
- At familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike velferdstjenester eller organisasjoner
- Fremdrift i arbeidet med individuell plan
Hvem har rett på barnekoordinator?
Graden av hjelpebehov innenfor ulike grupper av alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne kan variere mye. Det sentrale for vurderingen av rett til barnekoordinator skal være hvilket hjelpebehov barnet har, og i forlengelsen av dette om barnet vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.
Departementene viser i den forbindelse til at barn som etter dette ikke oppfyller vilkårene for barnekoordinator, ofte vil kunne oppfylle vilkårene for ordinær koordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven eller spesialisthelsetjenesteloven, eller vilkårene for rett til individuell plan.
Veileder
En veileder for de nye bestemmelsene om samarbeid, samordning og barnekoordinator er under utarbeidelse. Veilederen vil ha hovedvekt på målgruppene barn, unge og deres familier. Denne er planlagt ferdigstilt og publisert den 15. September 2022.
Kilder
Helsedirektoratet: https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/endringer-i-velferdstjenestelovgivningen-samarbeid-samordning-og-barnekoordinator
Prop. 100 L (2020–2021) Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator). Kapittel 7. Samordning av tjenestetilbudet til barn og unge.
Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-11-78#KAPITTEL_7 [Tilbake til teksten]
Solstad M., Strømsvik C. L. & Bliksvær T. (2015) Det handler om samhandling! Kartlegging av kompetanse og tilbud om aktivitet og deltakelse innen habilitering for barn og unge i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Arbeidsnotat 1008/2015, Nordlandsforskning [Tilbake til teksten]
EGGS design (2018) Samlet innsats - for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier, utarbeidet for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet [Tilbake til teksten]
Hansen I.L.S., Jensen R.S & Fløtten T. (2019) 0-24 samarbeidet Et kunnskapsgrunnlag, Fafo notater til 0-24 presentasjon [Tilbake til teksten]
Midtsundstad (2019) Når barna våre trenger hjelp, Fagbokforlaget [Tilbake til teksten]
