gutt med munnbind.jpg

I koordineringsgruppens rapport nr 12 har fritidsaktiviteter og fritidsklubber fått utvidet plass. 

Bufdir sendte spørsmål til organisasjoner på fritidsfeltet og utvalgte kommuner for å få et inntrykk av hvordan fritidstilbudet til barn og unge er påvirket av koronasituasjonen, og få kommuners og organisasjoners syn på hvilke konsekvenser den har hatt for barn og ungdom.

En rekke organisasjoner og kommuner svarte. I tillegg gjennomførte Bufdir et dialogmøte med ungdomsorganisasjoner, for å få deres erfaringer og vurderinger av hvordan pandemien har påvirket ungdom og aktiviteter. Svarene og innspillene Bufdir har fått er en begrenset kartlegging av fritidstilbudet til barn og unge, og det vil være store lokale forskjeller som ikke fanges opp av denne. Likevel gir innspillene et viktig og relevant øyeblikksbilde av utfordringer og konsekvenser for barn og unge.

I gjennomgang av innspillene valgte koordineringsgruppen å se spesielt på de to største fritidsarenaene for barn og unge: Åpne møteplasser, herunder fritidsklubber, og faste organiserte fritidsaktiviteter. Det de fant gjengis her:

Fritidsklubber og åpne møteplasser

I følge Ungdata er fritidsklubber den aktiviteten flest ungdommer deltar på nest etter organisert idrett, og rundt 1 av 3 ungdom har deltatt på fritidsklubb minst en gang den siste måneden (Seland et. al. 2021). Fritidsklubber er en viktig arena for sosialisering, vennskap og tilhørighet for ungdom, og det er et spesielt viktig tilbud for de som føler seg ensomme og har det vanskelig hjemme. En ny rapport om fritidsklubber gjennomført av forskere ved NOVA (1), konkluderer med at fritidsklubber kan bidra til å bedre livet for ungdom som sliter med ensomhet og føler at de ikke har noe meningsfullt å drive med, og er på den måten et viktig tiltak for å bedre ungdoms folkehelse.

Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus er en paraplyorganisasjon for 650 kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber og ungdomshus i Norge.

Redusert tilbud under pandemien

  • Innspillene fra kommuner og organisasjoner peker på at fritidsklubbtilbudet for ungdom generelt har vært redusert siden pandemien brøt ut, enten i form av fullstendig nedstengt, eller at det har vært åpent med strenge smittevernregler og begrenset tilbud. Mange steder stengte tilbudene helt ned i perioden mars – sommeren, og noen steder har det fortsatt å være helt steng utover høsten. Tilbudet varierer mellom områder og i perioder avhengig av smittetrykk, men har i hovedsak vært redusert.
  • Fritidsklubber har i flere tilfeller blitt definert lokalt som arrangementer og har derfor vært stengt på grunn av det. Noen steder rapporteres det om nedstengning og avlysning av aktiviteter og arrangementer i regi av klubbene av frykt for smitte, selv om det har vært lav eller ingen smitte lokalt.
  • Mange fritidsklubber har vært kreative og funnet alternative måter å drive på under nedstenging og innenfor smittevernreglene, for eksempel møter utendørs, ha digitale møter og arrangementer, samt aktiviteter i mindre grupper. Flere klubber rapporterer om at de har møtt helt andre ungdommer enn normalt gjennom digitale tilbud, mens andre rapporterer om utfordring med å holde kontakt med grupper de allerede kjenner gjennom digitale aktiviteter.
  • Mange fritidsklubber har ikke hatt kapasitet til å drive rekrutteringsarbeid. Arrangementer som fungerer som rekrutteringsarenaer er i stor grad avlyst, og det er vanskelig å rekruttere nye ungdommer til et redusert tilbud. Flere er bekymret for at dette kan resultere i et rekrutteringshull det kan bli vanskelig å tette, også etter at pandemien er over.

Krevende å opprettholde et godt tilbud med smittevernbegrensninger

Det er ressurskrevende for fritidsklubber å holde åpent med smittevernbegrensninger. Ungdom og fritid, som har utarbeidet trafikklys for de kommunale fritidsklubbene, understreker at det er arbeidskrevende for fritidsklubber å holde delvis åpent på gult nivå. De ansatte opplever for eksempel at de blir avstandspoliti, og smittevern går på bekostning av de voksnes muligheter til å skape relasjoner med ungdommene.

Mange fritidsklubber har vært nødt til å innføre antallsbegrensninger, påmelding i forkant og færre aktiviteter på grunn av små rom, i tillegg til redusert tilgang på lån av utstyr til aktiviteter, digitale aktiviteter og noe utendørsaktivitet. Det rapporteres også om aldersbegrensninger. Fritidsklubbene har mange steder fulgt begrensningene til skolene, og det har derfor vært ulike tilbud for ulike aldersgrupper. Dette har bidratt til at vennegjenger har blitt splittet, og klubbene har mistet kontakt med de eldste ungdommene, som har vært hardest rammet av sosiale begrensninger. Under full nedstengning, der det kun har vært digitale tilbud, har klubber derimot opplevd å miste kontakten med de yngste ungdommene på grunn av aldersbegrensninger på digitale plattformer.

Vanskelig å holde på ungdom som trenger det mest

Fritidsklubber og aktivitetstilbydere rapporterer om at de har mistet store grupper når tilbudet har vært redusert, og det kan se ut til at pandemien forsterker ulikhetene i deltakelse som allerede eksisterer. Det er de mest risikoutsatte som faller utenfor, og det pekes særlig på ungdom med minoritetsbakgrunn, som i utgangspunktet har lavere deltakelse i aktiviteter enn andre.

Åpne møteplasser og fritidsklubber som i utgangspunktet er ment å ha lav terskel for deltakelse, begrenses nå av en rekke barrierer. Der det før var mulig for ungdommene å komme og gå som de ville, risikerer de nå å bli avvist ved døra hvis de ikke har meldt seg på i forkant. Ungdom som ikke har tilgang på digitale verktøy, eller bor trangt og mangler plass til å delta på digitale møteplasser, faller utenfor disse. I tillegg pekes det på en digital tretthet. Både ungdom og voksne er lei av digitale arrangementer. Digitale tilbud er bedre enn ingen tilbud, men det er ikke likeverdig med fysiske møter. De fysiske møtene er ekstra viktig for de som ikke har det bra hjemme og trenger et frirom sammen med venner og trygge voksne. Flere av organisasjonene og kommunene som har svart på kartleggingen, er bekymret for gruppene som faller utenfor.

Fritidsaktiviteter for barn og unge

Denne delen omhandler hvilke konsekvenser pandemien og smitteverntiltakene har for fritidsaktiviteter for barn og unge. I denne sammenheng er fritidsaktiviteter først og fremst organiserte aktiviteter som idrett, kunst, kultur og friluftsaktiviteter. Fritidsaktiviteten foregår gjerne på jevnlig basis, ofte ukentlig. Barn og unge møter de samme barn og voksne, som gir et fellesskap og en mestringsarena. Fritidsaktiviteter tilbys av en rekke ulike aktivitetstilbydere, frivillige organisasjoner, private stiftelser og foretak, og kommuner.

Fritidsaktiviteter er en viktig del av barn og unges liv.

Deltakelse i fritidsaktiviteter bidrar til positive effekter på barns livskvalitet. Dette skjer gjennom samvær med andre barn, mulighet for å utvikle vennskap, mestring og det å delta i et felleskap på lik linje med andre barn. Tall fra SSB viser at 65 prosent av ungdomsskoleelever er aktive i en fritidsorganisasjon, 24 prosent har tidligere vært det, mens 11 prosent aldri har vært aktiv i en fritidsorganisasjon. Disse prosentandelene har vist seg stabile over tid. Fritidsaktiviteter er dermed en viktig del av barn og unges liv. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet gjennomførte under nedstengingen våren 2020 en studie som viste at ungdom var betydelig mindre tilfredse med livet (2). Ungdommene savnet vennene sine og det å kunne drive med fritidsaktiviteter som normalt.

Innspillene fra kommuner og organisasjoner viser at fritidsaktiviteter i varierende grad er påvirket av pandemien, avhengig av smittesituasjon og lokale forhold. Smitteverntiltakene har likevel hatt konsekvenser for gjennomføring av aktiviteter de fleste steder.

Her er vurderingene fra kommuner og organisasjoner:

  • Noen melder om åpne tilbud, men mange har hatt stengt eller redusert tilbud i perioder de siste månedene. For eksempel har idrettsaktiviteter holdt åpent for trening deler eller hele høsten 2020. Kontaktidretter og aktiviteter som holdes innendørs er i større grad påvirket, enn idretter som ikke krever kontakt og som drives utendørs. Kulturskole og andre kulturaktiviteter har holdt åpent hele eller deler av høsten 2020.
  • Mange aktivtetstilbydere har kastet seg rundt og tilbudt alternative tilbud, for eksempel aktiviteter på digitale plattformer. Dette har fungert godt i noen tilfeller, men dårlig i andre. Flere kommunale kulturskoler og korps rapporterer for eksempel at de opplever at digital undervisning fungerer dårlig. Noen opplever at de minste barna har en større utfordring med digital undervisning.
  • Det kan se ut som at i flere kommuner er aktiviteter avlyst i større grad enn lokale eller nasjonale smittevernregler skulle tilsi, og flere har vært mer forsiktige på grunn av usikkerhet, uforutsigbarhet og redsel for å bidra til smitte.
  • I flere typer aktiviteter rapporteres det at gruppestørrelsen i mange tilfeller er redusert, noe som har bidratt til redusert tilbud eller økt arbeidsmengde.
  • Utstyrsboder der barn og unge kan låne gratis utstyr til sport og friluftsaktiviteter har holdt stengt mange steder, selv om utendørsaktiviteter ikke omfattes av smittevernreglene.

Konsekvenser av smitteverntiltakene for aktivitetstilbydere av fritidsaktiviteter

Innspillene fra kommuner og organisasjoner tyder på at smitteverntiltakene har vært krevende for tilbydere av fritidsaktiviteter, og det rapporteres om:

  • Økt arbeidsmengde blant annet ved at de har vært nødt til å tilpasse tilbud, smittevask og høyere fravær blant ansatte og frivillige.
  • Usikkerhet og uforutsigbarhet om endringer i smitteverntiltak for frivillige/ansatte som stadig må hive seg rundt med nye planer. Mange opplever uforutsigbarheten som vanskelig, med endringer i klokkeslett, oppmøtested eller ukedag for aktivitet.
  • Mange har fått en vanskeligere økonomisk situasjon på grunn av inntektsbortfall i forbindelse med avlyste arrangementer og frafall. Mange har økte utgifter for eksempel til å leie av større lokaler eller andre smitteverntilpasninger.
  • De plutselige omveltningene og begrensingene medfører slitasje og tretthet hos aktivitetstilbyderne. Noen opplever at både tilbydere og deltakere mister motivasjon.
  • Det er utfordrende å rekruttere frivillige. Det er behov for flere frivillige, samtidig som noen avstår på grunn av frykt for smitte.
  • Utfordringer for aktiviteter med aldersspenn når det kun er lov for de under en viss alder å delta på fritidsaktivitet. Ulike smittevernregler for ulike aldersgrupper bidrar til ekstraarbeid med å regulere adgang etter alder.
  • Det meldes om frafall fra aktivitetene.
  • Noen melder om at det er utfordrende å skulle rekruttere nye, blant annet fordi rekruttering normalt gjennomføres gjennom skolene, som aktivitetstilbyderne har hatt begrenset tilgang til under pandemien.

Konsekvenser av redusert fritidstilbud for barn og unge

Kommuner og organisasjoner rapporterer om en rekke negative konsekvenser av redusert fritidstilbud for barn og unge, og uttrykker bekymring for at dette vil kunne vedvare på lang sikt. Her er oppsummert liste over konsekvenser som trekkes frem i innspillene:

  • Dårligere psykisk helse
  • Ensomhet
  • Generell uro og økende frustrasjon/oppgitthet
  • Kjedsomhet
  • Digital tretthet
  • Ekskludering av de som ikke har mulighet til å delta på digitale aktiviteter hjemmefra
  • Skuffelser når smittevernreglene stadig endres og aktiviteter blir begrenset eller avlyst. Stadige avlysninger og skiftende regler bidrar til at ungdom mister motivasjon og eierskap til aktivitetene de deltar på.
  • Mangel på kontinuitet gjør at barn og unge faller ut av viktige rutiner.
  • Frafall fra aktiviteter både under og etter pandemien.
  • Utenforskap for de som mister tilgangen til viktige sosiale fellesskap
  • Reduserte opplevelse av mestring, tilhørighet og trivsel for de som mister tilgangen til fritidsarenaen
  • Tap av kontakt med voksne og positive jevnaldrende.
  • Økt rusbruk og rusutfordringer

NKBUF deler bekymringen for alle barn og unge, og er spesielt opptatte av de som har behov for en hjelpende hånd eller en «mental støttespiller» for å kunne delta. Her er det opp til kommunene å finne mulighetsrom, og opp til de som jobber direkte med barn og unge å være kreative. Det er mange kompetente hjelpere i kommunene som til nå har vært kreative for å få til aktivitet av ulik art, og som er klare til bidra enda mer når de får lov. Støttekontakter og aktivitetskontakter, miljøarbeidere og andre som er engasjert i frivillig arbeid har en viktig rolle framover med sine kreative metoder. Eksempler på hvordan dette ble løst i starten av pandemien har vært delt på Facebook-gruppa Aktivitet og deltakelse. Gruppa kan fortsatt brukes til å få idéer, beskrive egne løsninger.

I rapporten beskrives det som utfordrende å rekruttere frivillige, at det er behov for flere frivillige, samtidig som noen avstår på grunn av frykt for smitte. Vi har ikke lov til å gi opp, men bruke den kompetansen som finnes hos Folkehelseinstituttet og kommuner til å ta de gode valgene.

  1. Mange ungdommer opplevde personlig vekst i koronatiden
  2. NOVA-rapport 12-2020 Oslo-ungdom i koronatiden. En studie av ungdom under covid-19-pandemien

Kilde

https://www.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005287

Link direkte til rapporten: https://www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/bufdir/statusrapport_12_utsatte_barn_og_unges_tjenestetilbud_under_covid_19_pandemien.pdf