Forsiden til Meld. St. 8 (2022-2023)Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen la vekt på at den nye stortingsmeldingen som tar for seg mange rettighetsområder er laget i samarbeid mellom departementene. En tydelig målsetning er at stortingsmeldingen skal brukes som et verktøy for å styrke personer med utviklingshemming sine muligheter til å oppleve tjenester som gir dem mulighet til å leve sine liv på like vilkår og uten diskriminerende barrierer. En samlet regjering er klar til å føre en aktiv politikk for å styrke likestillinga i Norge. Da må vi ha en helhetlig tilnærming i politikken fortalte Trettebergstuen når meldingen ble lansert i regjeringens representasjonsbolig sammen med deltakere fra organisasjonene for personer med funksjonsnedsettelse, deltagere fra menneskerettighetsseminaret og Torshovkorpset.

Deltakelse og inkludering tydeliggjøres i stortingsmeldingen som grunnpilarar i et bærekraftig samfunn og viktige for velferden til den enkelte. Det legges vekt på at  vi for å få til full samfunnsmessig inkludering av personer med utviklingshemming må legge til rette for individuell tilrettelegging. Videre må barrierene som hindrer at personer med utviklingshemming kan delta, blir fjerna. Vi må også bli bedre på å tilrettelegge for individuelle forskjeller og mangfald, slik at flest mulig kan delta.

Personlig assistanse er sentralt for at personer med utviklingshemming skal få innfridd retten sin til et selvstendig liv og til å være aktive og delta i samfunnet på lik linje med andre. Et innsatsområde i den nye stortingsmeldingen er derfor å bidra til å sikre tilstrekkelig og individuelt tilpasset personlig assistanse.

Det tydeliggjøres i stortingsmeldingen at mange personer med utviklingshemming trenger hjelp og støtte. Det legges vekt på at tjenestetilbudet tilpasses den enkeltes behov. Det er viktig at den enkelte gis mulighet til å medvirke i utviklingen av tjenestene slik at tilbud gis av kommunene til rett tid og i rett mengde.

Det pekes på at et av formålene til helse- og omsorgstenesteloven er etter § 1-1 å sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha et aktivt og meiningsfylt tilvære i fellesskap med andre. Dette utdypes i stortingsmeldingen på side 61 slik:

Dette gjeld òg moglegheita til i så stor grad som mogleg å ta del i kvardagslege opplevingar og ak-tivitetar, halde kontakten med familie og sosialt nettverk, vere i fysisk aktivitet, halde seg orientert og vere aktiv med utgangspunkt i eigne engasjement og interesser. Tilboda om aktivitetar er ein del av det kommunale omsorgstenestetilbodet.

Ein støttekontakt kan vere viktig for å sikre at utviklingshemja kan delta på sjølvvalde kultur- og fritidsaktivitetar. Støttekontakt er blant hjelpetiltaka kommunen er pålagde å ha. Tenesta kan organiserast innanfor tre hovudløysingar, individuell støttekontakt, deltaking i ei aktivitetsgruppe eller som eit individuelt tilbod i samarbeid med ein frivillig organisasjon.

Fra side 61 i stortingsmeldingen.

I Stortingsmeldingen fremheves Fritid for alle som en ide- og kunnskapsbank for kommunene som ønsker å videreutvikle tjenestetilbudet sitt.

Fritid med Bistand presenteres tilsvarende som metode som synliggjør hvordan en systematisk kan arbeide for å hjelpe enkeltmennesker i en inkluderingsprosess på kultur- og fritidsarenaen. Det vektlegges videre at rollen kommunen har, er å kople behovet til barna med det som finnes av fritidstilbud i kommunen, og være kontaktpunkt og mellomledd.

Stortingsmeldingen kan du laste ned her:

Meld. St. 8 (2022-2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming - Det handlar om å bli høyrt og sett

Kilde

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20222023/id2945431/