Koordineringsgruppens vurderinger av dagens situasjon og anbefalinger
Barn og unge, særlig de som bor i storbyene og andre steder med høyt smittetrykk, har levd med flere livsbegrensende restriksjoner over lang tid. Mangel på kontinuitet i sosiale og pedagogiske arenaer som skole, fritidsaktivitet og vennetreff skaper økt bekymring og ensomhet hos unge. Flere foreldre er på sin side bekymret for egen jobbsituasjon, økonomi og helse. Dette kan øke stress- og konfliktnivået i familiene, noe som kan gå hardt utover barna.
Utsatte familier og barna deres bærer en stor del av tiltaksbyrden, samtidig som de i mindre grad løftes fram i debatten rundt smitteverntiltakenes forholdsmessighet. Smitteverntiltakene har som formål å beskytte den somatiske helsen til risikoutsatte personer i befolkningen. En utilsiktet konsekvens av begrensningene er en betydelig forverring av livskvaliteten og den psykiske helsen hos barn og unge. Prisen tiltakene koster våre barn og unge begynner å bli betydelig.
Den siste uka i januar har vi sett at frykten for at den nye og mer smittsomme varianten av viruset skal spre seg ukontrollert, har medført svært omfattende og inngripende tiltak i til sammen 25 kommuner. Regjeringens strategi har vært å iverksette kraftige tiltak i kortere perioder for å få kontroll over smitte. Mange av pandemiens tiltak rettet mot barn og unge har imidlertid vedvart over tid. Ytterligere innstramninger fører til en særlig bekymring for utsatte barn og unge i folkerike områder.
Koordineringsgruppas anbefalinger:
- Tiltaksbyrden for barn og unge skal fortsatt være lav
Kommuner må ikke legge unødvendig strenge tiltak til grunn utover de nasjonale føringene. Vurderinger knyttet til forholdsmessighet i tiltaksbyrden for barn og unge må synliggjøres når nasjonale og kommunale smitteverntiltak besluttes. Koordineringsgruppen er bekymret for den totale belastningen smitteverntiltakene har på barn og unge. Vi fastholder i tråd med anbefalingene i de tidligere rapportene fra Koordineringsgruppen, at myndighetene i vurderinger av nasjonale smitteverntiltak bør ha som overordnet premiss at tiltaksbyrden overfor barn og unge må være lavest mulig. Belastningen øker med varigheten av tiltaket, og bekymringen for at sårbare barn ikke fanges opp eller ikke får god nok hjelp øker tilsvarende. Det er avgjørende at de universelle og spesialiserte tjenestene til barn og unge er åpne og tilgjengelige. Barn og unge bør i størst mulig grad få mulighet til å drive med fritidsaktiviteter og besøke hverandre hjemme.
Koordineringsgruppen mener de samme anbefalingene må gjelde i den nye opptrappingen av smittevernstiltak som vi nå opplever både nasjonalt og lokalt. Koordineringsgruppen har ved flere anledninger pekt på utfordringen ved at nasjonale tiltak tolkes strengt av underliggende nivåer og kommuner. Tiltakene kan bli strengere enn nødvendig når de settes i verk lokalt. Det har vist seg at lokale myndigheter flere steder legger på flere restriksjoner enn det som er pålagt fra nasjonale myndigheter, både «for å være på den sikre siden» og for å vise handlekraft og lojalitet til anbefalingene. Flere tjenester som ikke har vært pålagt å stenge, stenger eller reduserer virksomheten kraftig. Dette fører til flere begrensninger og en større belastning enn nødvendig for barn, unge og familier. Nåværende situasjon tyder på at dette fremdeles er en utfordring.
- Utsatte barn og unge må oppleve fysisk tilgjengelige tjenester
Regjeringen har på ny innført strenge smittevernstiltak. Hjemmekontor er anbefalt. Rettighetene til tjenester opphører ikke i krisetid, men covid-19-forskriften åpner for å gjøre unntak fra noen lovbestemmelser dersom det er nødvendig av hensyn til smittevern. Imidlertid bestemmer Grunnlovens § 104 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved avgjørelser som berører barn.
For mange tjenester er det slik at de ansatte ikke kan utføre alle sine nødvendige og lovpålagte oppgaver uten å møte barn og familier fysisk. I mange tilfeller må hjelperen gjøre en undersøkelse og vurdering av behov som innebærer fysisk observasjon. Videre er tillit og en trygg relasjon ofte en forutsetning for at en tjeneste skal komme i posisjon til å hjelpe. En slik relasjon kan ikke dannes uten at man møter hverandre. Ordinære tjenester som f.eks. barnehage, skole, helsestasjon, tannhelsetjeneste, fastlege, barneverntjeneste, familieverntjeneste, spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern for barn og unge og sosialpediatriske tjenester er eksempler på tjenester som er viktige for utsatte barn og unge og som koordineringsgruppen mener bør tilby fysiske møter så langt det er mulig.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har lagt ut informasjon på sine hjemmesider om tilstedeværelse og fysiske møter for tjenester av betydning for utsatte barn og unge. Informasjon er sendt til kommunene via statsforvalterne. Statsforvalterne må følge opp innholdet i dialog med kommunene. Det bør kommuniseres tydelig av regjeringen at virksomhetskritiske funksjoner i tjenestene som nevnt over må opprettholdes på en forsvarlig måte, slik at utsatte barn og unge møter tilgjengelige tjenester. Dette innebærer at ansatte i disse tjenestene må kunne reise og møte på jobb der det er nødvendig for å møte brukerne av tjenesten.
- Bedre tilrettelegging for ungdoms mulighet til fritid og sosialt liv
Ungdom er i en livsfase der hjemmet er mindre viktig, og venner, fritid og sosialt liv betyr mer. I områder der rødt tiltaksnivå i ungdomsskoler og videregående skoler har vart over tid, får ungdom både redusert samvær på skolen og samtidig nedstenging av viktige tilbud og møteplasser på fritiden. Nedskalering av kontakter på fritiden hører med for å få ned antall kontakter og oppnå best smitteverneffekt. Når det er behov for rødt tiltaksnivå over tid, er imidlertid tiltaksbyrden for ungdom svært stor. Effekten av tiltakene kan bli redusert fordi ungdom har behov for å være sosiale og finner alternative arenaer. Koordineringsgruppen vurderer det derfor som mer hensiktsmessig at ungdom som rammes, også i områder med vedvarende høyt smittenivå, kan møtes på fritiden, i idretten, på fritidsklubber og andre aktiviteter på en måte som er smittevernsfaglig forsvarlig og hvor eventuell smitte er sporbar. Koordineringsgruppen anbefaler at begrensningene som legges på ungdommers mulighet til å treffe venner på alle nivåer, inkludert nivå 5, vurderes nærmere.
- Sårbare barn og unge må få et særskilt tilbud
Budskapet om at barn og unge skal prioriteres, blir gjentatt når nye skjerpede smitteverntiltak vurderes. Koordineringsgruppen mener det må vektlegges i større grad at sårbare barn og unge skal få den hjelpen de har behov for og rett til. Ved innføring av rødt tiltaksnivå i barnehager og skoler må det kommuniseres tydelig at sårbare barn og unge har rett på et stedlig tilbud og tett oppfølging.
- Kunnskapsinnhenting om konsekvenser for tilbudet til barn og unge med funksjonsnedsettelser
Et helhetlig og godt koordinert tjenestetilbud er viktig for at barn og unge med funksjonsnedsettelse skal kunne delta aktivt og være likestilt med andre barn og unge i skole og fritid. Kartlegginger i tidlig fase av pandemien viste at mange tjenester ikke var tilgjengelige. Koordineringsgruppen er bekymret for at det vil kunne skje igjen ved benyttelse av de mest inngripende smitteverntiltakene. Koordineringsgruppen ser at kunnskapen om tjenestetilbudet til denne gruppen ikke er god nok hos ansvarlige sektormyndigheter. Basert på forskning og tilbakemeldinger fra sivilt samfunn presentert i forrige rapport, og smitteutviklingen den siste tiden, kan vi anta at det fortsatt er utfordringer, både i kommunale helse- og omsorgstjenester, i spesialisthelsetjenesten og på barnehage- og opplæringsområdet. Koordineringsgruppen anbefaler en større kunnskapsinnhenting av hvilke konsekvenser koronapandemien har hatt for tjenestetilbudet til og oppfølgingen av barn og unge med funksjonsnedsettelser. Ansvarlige direktorat bør vurdere mulighetene for mer regelmessig rapportering om situasjonen.
- Vurdere langsiktige samfunnskonsekvenser av pandemien for barn og unge
Det kunnskapsgrunnlaget vi i dag besitter om hvilke konsekvenser pandemiens tiltak har for barn og unge, skaper i tillegg til en her-og-nå bekymring for deres livssituasjon, en bekymring for de langsiktige og mulige samfunnsøkonomiske konsekvensene av smitteverntiltakene. Selv om barn og unge har lav risiko for å bli somatisk syke av selve viruset, kan langtidseffektene på egen psykisk helse og læring bli betydelige. Sårbare barn og unge har en økt risiko sammenlignet med andre for å falle fra skolen. At barn og unge faller fra skolen på grunn av vold, overgrep, omsorgssvikt, utviklingshemming eller deres psykiske helse, vet vi at har store omkostninger for samfunnet. Når barn og unge som er sårbare fra før er ekstra hardt rammet av koronatiltakene, er vi bekymret for at en enda større andel barn og unge vil falle fra skolen i fremtiden. Redusert skoletilbud, stengte fritidsaktiviteter, konsekvenser av redusert drift i barnevernstiltak og straffegjennomføringstiltak for ungdom er eksempler på områder som kan ha negativ innvirkning på barn og unges liv og helse og som kan inngå i arbeidsnotatet. Samlet kan utviklingen på disse områdene medføre store kostnader for enkeltmennesker og for samfunnet på kort og lang sikt. En vurdering vil kunne identifisere mulige langsiktige virkninger for den enkelte og samfunnet, og beskrive samfunnsøkonomiske konsekvenser av slike virkninger.
Vurdering av dagens situasjon
Koordineringsgruppen er bekymret for konsekvensene for sårbare barn og unge som følge av strenge smittevernstiltak som har vart over lang tid, og som i noen områder har blitt enda strengere. På bakgrunn av erfaringer fra tjenestene og fra tilbakemeldinger fra bruker- og interesseorganisasjoner er følgende svært bekymringsfullt:
- Ensomhet og isolasjon kan ramme ungdom særlig hardt og kan ha ført til at flere har utviklet psykiske plager under pandemien. I tillegg har ungdom som tidligere har hatt psykiske utfordringer, fått disse forsterket under pandemien. Helsedirektoratet viser til en økning av henvisninger til BUP grunnet manglende kapasitet i de kommunale tjenestene. Det meldes også om en økning i alvorlighetsgrad i henvisningene.
- Begrensningene i skoletilbudet gjør at mange får manglende utbytte av opplæringen. Ikke alle klarer å motivere seg for, eller følge godt med, når opplæringen er digital. Mange føler også på en ensomhet når de ikke treffer de andre elevene eller læreren så mye som vanlig. Vi har sett fra studiene som ble referert i forrige rapport at dette rammer de som har stort behov for oppfølging hardest.
- Koordineringsgruppen er bekymret for om barnehager og skoler identifiserer barn med særskilte behov og om de tilbys det tilbudet de har rett og krav på.
- Ungdom under straffegjennomføring mister motivasjon når flere tiltak og sosiale møteplasser bortfaller samtidig. Det er en bekymring for om dette kan øke risikoen for tilbakefall til kriminalitet.
- Det er økt risiko for at barn og unge med funksjonsnedsettelser ikke får et godt nok tilbud innenfor de restriksjonene som har preget samfunnet over lengre tid. Statsforvalternes oppfatning er at lovpålagte tjenester gis, men at aktivitetstilbud og andre tilbud som er viktig for trivsel og utvikling er litt redusert.
- Flere er bekymret for økt stress og særlig risiko for omsorgssvikt og/eller vold mot barn og unge i familier som hadde vanskeligheter også før pandemien. Brukerorganisasjoner melder om flere saker knyttet til omsorgssvikt, vold og overgrep, og viser til økt antall henvendelser av denne typen fra utsatte barn og unge på sine hjelpetelefoner.
- Nye restriksjoner og smittevernråd har vist at noen barn og foreldre opplever utfordringer knyttet til gjennomføring av samvær og kontakt. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet vil understreke at disse nye restriksjonene og rådene ikke betyr at det ikke skal gjennomføres samvær etter barneloven og barnevernloven. Kontakt mellom barn og foreldre er en rettighet for barn og foreldre, som også er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og i FNs Barnekonvensjon. Skal barnets og forelderens rett til samvær begrenses, må det foreligge konkrete smitteverngrunner og det må foretas en streng nødvendighets og forholdsmessighetsvurdering. Dette gjelder i alle tilfeller hvor barn ikke bor sammen med sine foreldre, som for eksempel når barn med funksjonsnedsettelser bor i barne- og avlastningsbolig, ved innleggelse på sykehus eller dersom en av foreldrene sitter i fengsel.
- Det er en økning i antall krisesentre som opplever færre henvendelser. Sentrene tror selv at dette har sammenheng med at andre tjenester avdekker mindre vold. Det er fortsatt en høy andel av krisesentrene som opplever at de har færre henvendelser fra tjenester som barnevern, NAV og politi.
Kilde:
https://www.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005255
