Fra innledningen av oppgaven:

Bilde av omslaget til Mastergradsoppgaven Stigmateori i praksis"Det å få et funksjonshemmet barn byr ofte på mange utfordringer som foreldre til funksjonsfriske barn ikke møter i sin hverdag. Det er mye som skal tilpasses og legges til rette for at både barnet og resten av familien skal kunne leve et optimalt liv.

På tross av noen andre utfordringer finnes det ifølge Grue og Rua (2013) god grunn til å anta at den familiemessige rammen rundt oppveksten til barn med funksjonsnedsettelser er den samme som hos de fleste andre barn. Dette vil si at også for funksjonshemmede barn kan familien betraktes som den viktigste arena for utvikling, og foreldrene som de viktigste personene i barnas liv (Tøssebro & Lundeby, 2002).

Det er slik at familien ivaretar mange funksjoner i forhold til individet og til det øvrige samfunnet (Schiefloe, 2010). Det er familien, og da særlig foreldrene, som har hovedansvaret for å legge til rette slik at barna utvikler seg til å bli sosiale vesen og gode samfunnsmedlemmer. Familien er med andre ord arena for primærsosialisering og er den grunnleggende sosialiseringsinstansen (ibid).

Primærsosialisering er den tidlige sosialiseringsprosessen som skjer i kontakten mellom foreldre og barn. I primærsosialiseringen legges grunnlaget for personlighetsutvikling og for den senere læringen. I sosialiseringsprosessen er foreldrene særdeles viktige fordi det er deres holdninger og verdier som blir fundamentet i barnets personlighetsutvikling."

Last ned hele oppgaven her.