Forskningsspørsmålet: Hvordan blir barn og unge organisasjonsmedlemmer og utvikler en god rolle for seg selv og andre?

Forskningsresultatene viser at alle elevene som har deltatt oppnår forandring, men elever som har utfordringer på flere arenaer bruker lenger tid. Gjennom veiledning endrer de sin elevrolle. Funnene viser at elevrollen utvikles i klasserom og skolegård sammen med andre elever. Dette betyr at for eksempel «spesialundervisning» i grupperom med assistent fratar eleven muligheter for å orientere seg og utvikle en god elevrolle. Veiledningen har fokusert på elevenes ønske om forandring og ikke på årsaken til at de ikke mestrer elevrollen.

Skjermbilde av Drop-In metodens nettside Forsknings- og utviklingsprosjektet består av tre deler og er finansiert av ulike instanser. Det første fokuserte på forbyggende arbeid og rettet seg mot veiledning av elevene, del to rettet seg mot opplæring av lærerne i to skoler som ville prøve ut metoden. Begge ble finansiert av: Kriminalitet- og rusforebyggende råd (KRÅD). Del tre prøvde ut metoden på en sykehusskole som anvendte metoden sammen med elever som pendler mellom sykehus og lokal skole, målet for dette prosjektet var å utvikle en nettside om metoden som kunne oppsummere prosjektet og henvende seg til elever og foresatte, lærere og skoleledere, helse, sosial og miljø- arbeidere, og ansatte i spesialisthelsetjenesten. Dette ble finansiert av Helsedirektoratet under satsningen: Psykisk helse i skolen. Med midler fra disse instansene ble resultatet en metode, nettsiden dropinmetoden.no og publiserte forskningsresultater.

Prosjektene ble utført gjennom et samarbeid med Universitetet i Agder og Vennesla kommune og Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Datamaterialet består av transkriberte lydopptak, deltagende observasjon, referater, logger fra samtaler med tre ulike profesjonsgrupper og ulike elever fra 4. til 10. trinn (30 elever). Utvalg er gjort ved at lærere har valgt elever de er bekymret for. Dette ble valgt fordi en bekymring forteller at eleven bryter med skolens forventninger til elevrollen.

Forskningsdesignet er et pre-/test, pos-/test- kontrollgruppedesign og kan beskrives som tredelt:

A) beskrevet bekymringen for eleven,

B) gjennomført intervensjonen, veiledningen av eleven (Drop-In metoden), og

C) beskrevet forandringen sammen med elevens lærer og eleven selv.

Effektmålet er forskjellen mellom bekymring og forandring beskrevet for to grupper elever: "skolegruppen" med utfordringer kun på skolen, og "oppvekstgruppen" med utfordringer både hjemme, på skolen og i fritiden. Kontrollgruppen er elever i deres klasser som det ikke er knyttet bekymring til.

Effekten av intervensjonen sammenlignes mellom disse tre gruppene ved hjelp av metodens seks grunnbegreper:

Mening: Ha en meningsfull elevrolle både faglig, sosialt og forholdet til tid/regler,

Sammenligning/Modellæring: Utvikle elevrollen ved å se etter hva andre elever i klassen gjør faglig, sosialt og i forhold til regler,

Rollebevissthet: Være bevisst på hva som forventes av elevrollen i egen klasse og på egen skole,

Selvforståelse: Være oppmerksom på egen rolle og innflytelse på andre i klassen,

Forventninger: Ha forståelse for konkrete forventninger og øve på å mestre dem.

Forandring: Fokusere på forandringen som ønskes. Forskningsmetoden som er brukt er en diskontinuitetsanalyse (Lund 2001), som er mest brukt innen psykologisk terapi hvor man er interessert i å måle effekten av en intervensjon.

Forskningsresultatene viser at alle elevene som har deltatt oppnår forandring, men elever som har utfordringer på flere arenaer bruker lenger tid. Gjennom veiledning endrer de sin elevrolle. Vi ser at elevrollen utvikles i klasserom og skolegård sammen med andre elever. Dette betyr at for eksempel «spesialundervisning» i grupperom med assistent fratar eleven muligheter for å orientere seg og utvikle en god elevrolle. Veiledningen har fokusert på elevenes ønske om forandring og ikke på årsaken til at de ikke mestrer elevrollen. Uansett årsak ser vi at elevene klarer å endre sin elevrolle og plassere seg på sin måte i forhold til skolens forventninger. Det viser seg imidlertid at det er store forskjeller mellom hvilke muligheter elevene får for å utvikle gode roller. Det er avhengig av at skoler praktiserer tydelige forventninger og at de ikke senker forventningene og på denne måten ekskluderer elevene fra muligheter for plassering. Videre forskning pågår nå ut fra forskningsspørsmålet: Hvordan fungerer organisasjoner når det er enkelt å finne sin plass? Prosjektet kalles School-In.

Omslaget til fagbladet Bedre skoleDrop-In er omtalt i en artikkel publisert i Bedre skole med tittelen: «Drop-In. En metode for å veilede elever til en positiv elevrolle». Her argumenteres det for hvorfor og hvordan lærere kan gjøre skolens forventninger tydelige for elevene ved hjelp av Drop-In metoden. Det diskuteres også hvordan metoden kan bidra til samhandling omkring barn og unges levekår gjennom å henvende seg til ulike profesjonsgrupper lærere, helse-, sosial- og miljøarbeidere og ansatte i spesialisthelsetjenesten, slik det også legges opp til på nettsiden: dropinmetoden.no 

Her finner du artikkelen i fulltekst: Drop-In en metode for å veilede elever til en positiv elevrolle.pdf

 

Omslaget til boka Instrumentalism in education - where is Bildung left?Resultatene er også publisert internasjonalt i en artikkel med tittelen: «Bildung – at risk in School Organisations?»  I denne artikkelen diskuteres et av funnnene som viser at profesjonelle på tvers av fagprofesjoner senker eller fjerner skolens forventninger til elever med utfordringer. Dette gir elevene ofte følelsen av å være annerledes og det ødelegger deres muligheter til å orientere seg i den sosiale sammenhengen og utvikle en meningsfull elevrolle. Derfor påstås det i artikkelen: «to excuse means to exclude», «Å unnskylde betyr å utelukke». Artikkelen viser hvordan to ulike skolekulturer gir elever ulike muligheter for rolleutvikling. Analysene av skolekulturer er gjort utfra datamaterialet fra forskningsprosjektet: «Meaning og the matter in the classroom context». Ulike roller verdsettes i ulike skolekulturer og disse forventningene oppdrar til elevrollen.

Her kan du bestille boken: https://www.amazon.co.uk/Instrumentalism-Education-Where-Bildung-left-ebook/dp/B0149WU0WC