Statusrapport 12: Utsatte barn og unges tjenestetilbud under covid-19-pandemien

Barn og unges tilbud og tjenester må fortsatt skjermes og smittevernstiltak må være forholdsmessige. Det er budskapet fra koordineringsgruppen. 

Smitten er per tiden økende i Norge.

Når smitten øker blant ungdom, gripes det ofte til smitte i skolen som forklaring. Økningen i smitte blant tenåringer i Oslo-området skyldes ikke primært smitte i skolene, men har utgangspunkt i sosialt samvær på fritiden eller smitte fra familiemedlemmer.

Den begynnende tiltakstrettheten i områder som har hatt høyt smittetrykk over tid er alarmerende. Hvis vi skal lykkes med å holde smitten under kontroll, blir det avgjørende å sikre at norske ungdommer fortsetter å etterleve de grunnleggende smitteverntiltakene. Ungdom i Oslo og Viken har i fire måneder levd under et regime med omfattende bruk av hjemmeskole og sterke begrensninger på sosialt samvær, idrett, fritidsaktiviteter og kulturtilbud.

Problemet er ikke at nåværende tiltak ikke er strenge nok, men at etterlevelsen svikter.

Da er det ikke gitt at ytterligere forsterkning av tiltakene er svaret. Hvis det øker tiltakstrettheten, kan det like gjerne føre til økning i smitte.

Koordineringsgruppen mener at den beste måten å sikre etterlevelse på er å bidra til at ungdom i størst mulig grad er beskjeftiget med skole og fritidsaktiviteter.

I skolene er det rom for å bedre kvaliteten av undervisningen på rødt nivå, for eksempel ved å fordele undervisning utover større deler av dagen. Dette fordrer imidlertid lempinger i eksisterende regler og avtaler for skolesektoren. Revidering av trafikklysmodellen vil ikke fjerne de nåværende begrensningene på undervisningstilbudet og er ingen «quick fix» på slike problemer.

Regjeringens har et uttalt mål om at tiltaksbyrden skal være lavest mulig for barn og unge i Norge. Dette innebærer at vi må akseptere noe smitte i samfunnet for at skoler, barnehager og andre nødvendige tjenester skal holdes åpne. Antall utbrudd skal holdes så lavt som mulig, men vi må ikke tolke ethvert utbrudd som tegn på at nåværende tiltak ikke fungerer.

Selv om det nå er tilnærmet normal drift i flere av tjenestene til barn og unge, ser vi fortsatt eksempler på ubegrunnet bruk av digitale konsultasjoner. Noen steder meldes det også om dårlig fremdrift i utredninger. Vi får bekymringsfulle meldinger fra brukerorganisasjonene om dette. FHIs råd om dette er klare, og koordineringsgruppen gjentar at de må følges i alle sektorer: Alle nødvendige tjenester til barn og unge skal være fysisk tilgjengelige. Hjemmekontor og digitale møter skal kun brukes når det er forsvarlig.

Det er nå ett år siden pandemien kom til Norge. Det ser ut som vi har gjort mye riktig for å ivareta et godt smittevern i Norge samtidig som vi har unngått total nedstengning over lengre tid. Likevel er det klare indikasjoner på at smitteverntiltakene som treffer tjenestene til barn og unge har alvorlige konsekvenser:

 - Vi ser at tjenestenes evne til å gjennomføre fysiske møter med barn og unge og evne til å samarbeide med andre tjenester påvirkes i negativ retning.

 - En stor andel barn opplever å ha fått svakere opplæring over lengre perioder og skriftlige eksamener er avlyst.

- Mange barn og unge med behov for tilrettelegging og rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har i lange perioder ikke fått oppfylt sine rettigheter.

- Vi ser en økning i omfang og alvorlighetsgrad i psykisk uhelse hos barn og unge.

- Vi ser indikasjoner på at flere barn og unge utsettes for vold, overgrep og negativ sosial kontroll.

Det ser ut til at særlig sårbare grupper som barn med funksjonsnedsettelser og barn med foreldre som sliter med rus eller psykiske lidelser er særlig utsatt.

Tiltakstrettheten begynner å synes, og det er mye slitasje i skoler, barnehager og andre tjenester for barn og unge. I motsetningen til de fleste andre land har vi lyktes med holde skoler, barnehager og tjenester åpne samtidig med at smitten har vært under kontroll.

Koordineringsgruppen mener det må gjøres en avveiing mellom det vi på bakgrunn av kunnskap vi har i dag kan anta er de enkelte smitteverntiltakenes positive effekter og det vi har grunnlag for å si at er de negative konsekvensene av de samme tiltakene. Når det gjelder tiltak som begrenser barns tilgang til barnehage, skole, tjenester og fritidsarenaer, mener koordineringsgruppen på bakgrunn beskrevet av det ovenstående at det ikke er grunnlag for omfattende endringer. Den nåværende strategien – med lavest mulig tiltaksbyrde for barn og unge som hovedmål – må etterleves og beholdes så lenge pandemien varer.

gutt som leker på gulvet_Statusrapport 12.PNG

Her følger koordineringsgruppens anbefalinger:

1. Tjenester til barn, unge og foreldre må være tilgjengelige for å kunne forebygge og avdekke vold og overgrep

Koordineringsgruppen har i flere rapporter siden april i fjor løftet bekymringen for om den krevende situasjonen mange familier har havnet i grunnet pandemien, kan ha ført til at flere barn utsettes for vold hjemme. Omfangsstudier fra senere år i Norge og internasjonalt viser at risiko for vold i nære relasjoner er høyere når det er økt grad av stress i familien og i samfunnet. Det siste året har flere familier fått større bekymringer knyttet til økonomi, jobbsikkerhet og helse. Samtidig har arenaer der barn treffer trygge voksne som kan avdekke volden, vært stengt eller mindre tilgjengelige. Erfaringer fra brukerorganisasjoner og hjelpetelefoner indikerer at flere barn, unge og familier har det vanskeligere hjemme nå enn før pandemien. Flere organisasjoner og hjelpelinjer opplyser om en økning i antall henvendelser hvor barn og unge forteller om vold og overgrep hjemme.

De ordinære tjenestene til barn og unge spiller alle en viktig rolle i avdekking og forebygging av vold, og må derfor være i stand til stabil og forutsigbar fysisk oppfølging av sine brukere. Ved pålagte begrensninger eller nedstengning mener koordineringsgruppa at tjenestene må være proaktive når det gjelder å identifisere og følge opp de barn og unge det er bekymring knyttet til. Tverrfaglig samarbeid må opprettholdes uavhengig av smitteverntiltak. Videre bør tjenester som følger opp voksne med rus og psykisk lidelse prioritere brukere som har omsorg for barn og unge. Tjenestene bør ha en proaktiv oppmerksomhet rettet mot hvilke konsekvenser foreldrenes lidelser kan ha for barnas situasjon. Dette innebærer at sektormyndighetene og statsforvalter må følge opp at tjenestene treffer barn, unge og foreldre og at den viktige samhandlingen mellom tjenestene ikke faller bort når man nå begrenser fysiske møteplasser.

Koordineringsgruppen er bekymret for at ytterlige forverring i smittesituasjonen eller frykt for en slik forverring kan medføre at tiltak som ikke er hensiktsmessige, som to meters avstand, innføres nasjonalt eller lokalt. For eksempel kan en nasjonal anbefaling om to meters avstand få alvorlige konsekvenser for tilgjengeligheten av tjenester til barn, unge og deres familier. Flere viktige tjenester som er avhengige av å treffe sine brukere fysisk for å kunne kartlegge, utrede eller gi god hjelp og behandling, har ikke mulighet til å overholde en regel om to meters avstand i alle situasjoner. En slik regel vil dermed kunne føre til at disse tjenestene ikke blir tilgjengelige.

2. Tilpasninger i og for tjenestene er nødvendige dersom smitteverntiltakene skal være forholdsmessige

Smitteverntiltakene skal være forholdsmessige. Det betyr at tiltakenes smittereduserende effekt må avveies mot ulempene tiltakene har. Forholdsmessighetsvurderingen påvirkes av hvorvidt tjenestene klarer å kompensere og dermed tilpasse seg slik at negative konsekvenser av smittevernstiltakene kan reduseres i så stor grad som mulig.

Koordineringsgruppen har sett gode eksempler på slik tilpasning, ved at skoler har engasjert miljøarbeidere for å følge opp utsatte elever og ved at fosterforeldre har blitt frikjøpt for å redusere risikoen ved innskrenkinger i skole- og fritidstilbud til fosterbarna. Likevel ser koordineringsgruppen at mange tjenester ikke klarer tilpasse seg i stor nok grad. Koordineringsgruppen mener derfor at regjeringen må legge bedre til rette for at kostnadene ved slik tilpasning kan kompenseres for, eksempelvis gjennom å øke skjønnsmidlene til statsforvalterne.

3. Barn og unges helse og utvikling må fortsatt prioriteres

Begrensninger i barn og unges mulighet til å kunne utvikle seg og utfolde seg, bidrar til dårligere livskvalitet for mange. Fritidstilbud til barn og unge har en viktig forebyggende funksjon i tillegg til skolen. En rekke kommuner og organisasjoner er bekymret for at redusert tilbud til barn og unge bidrar til at omfanget av sårbare barn og unge øker fordi de mister tilgang til sentrale oppvekstarenaer.

Koordineringsgruppen mener at regjeringen må være tydelige i sine pressekonferanser på at barn og unge fortsatt skal prioriteres. Både organiserte fritidsaktiviteter og åpne møteplasser skal holdes åpne med mindre lokale smitteutbrudd tilsier noe annet. Utstyrsboder bør holdes åpne selv om fritidsaktiviteter og åpne møteplasser må stenges. Barn og unge bør i noen grad kunne utfolde seg sosialt, også på tvers av skole- eller barnehagekohorter, selv om dette ikke tillates for andre grupper. Dette bør statsforvalterne og lokale beslutningstakere også ha oppmerksomhet rettet mot.

Brukerorganisasjoner melder at flere unge synes smittevernreglene kan være forvirrende. Kartlegging gjennomført med kommuner og organisasjoner tyder på at de - for å være på den sikre siden - iverksetter strengere tiltak enn nødvendig. Foreldre kan av frykt begrense barn og unge mer enn restriksjonene tilsier at de må. Koordineringsgruppen mener regjeringen bør utarbeide tydelig informasjon rettet mot barn og unge om hva de har rett og lov til. På pressekonferanser må det eksplisitt fremkomme hvilke regler som gjelder for barn og unge. Ung.no er en viktig kanal for ungdom som også skal etterstrebe å videreformidle nasjonale regler på en god måte. I tillegg bør kommuner tydelig kommunisere hvilke smittevernregler som gjelder lokalt. Ikke bare begrensningene må kommuniseres, men også hvilke muligheter barn og unge har innenfor rammene av smitteverntiltak.  Noen kommuner har gått foran som et godt eksempel med god informasjon til kommunens barn og unge. For eksempel har Vindafjord kommune laget en egen side med relevant informasjon for barn og unge:  https://www.vindafjord.kommune.no/siste-nytt/til-barn-og-unge-i-vindafjord.474511.aspx

4. Tjenester rettet mot barn og unges psykiske helse må styrkes og tjenester som behandler barn og unge bør vurdere om bruk av digitale konsultasjoner er for omfattende

Koordineringsgruppen ser klare tendenser til at barn og unge med psykiske helseplager har økt i omfang og alvorlighetsgrad. Det er en økning i antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge, med lokale variasjoner. Flere barn og unge henvises med alvorlige tilstander som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvskading, skolevegring og mer alvorlig psykopatologi. Flere brukerorganisasjoner melder om større pågang av unge med utfordringer som angst, depresjon og følelse av håpløshet. Helsedirektoratet rapporterer om en særlig bekymring for unge med alvorlig depresjon. Behandlingen av denne gruppen er krevende når de er mer sosialt isolert, har varierende grad av meningsfullt dagtilbud og redusert tilbud om få fritidsaktiviteter.

Det er allerede før pandemien meldt om varierende psykisk helsetilbud i kommunene, og dette har blitt ytterligere forsterket. Brukerorganisasjonene opplever også at kapasiteten og tilgjengeligheten til psykisk helsevern for barn og unge er dårligere under pandemien. Helsedirektoratet har fått kunnskap fra kartleggingene som er gjennomført i kommunene at spesielt skolehelsetilbudet og mulighet for drop inn konsultasjoner har vært redusert over tid. Dette kan medføre at barn og unge som trenger hjelp ikke er blitt fanget opp og at tilstander har utviklet seg til å bli mer alvorlig. BUP er bekymret for at ungdom med alvorlig depresjon ikke får tilstrekkelig effekt av behandling. Koordineringsgruppa er bekymret for at flere kommuner har fått et etterslep på konsultasjoner i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som har bidratt til at det ikke er iverksatt tidlig innsats i samarbeid med andre tjenester for utsatte barn og unge. Når kommunene i den nåværende situasjonen ikke klarer fange opp og følge opp sårbare barn og unge skaper det økt press på de fylkeskommunale, regionale og statlige tjenestene. Koordineringsgruppen mener det er sannsynlig at behovet for tjenester innen psykisk helsevern vil fortsette å øke gjennom pandemien.

Det er en tydelig økning i bruk av digitale konsultasjoner fra BUP det siste året. Samtidig gir flere tjenester og organisasjoner en tilbakemelding om at dette er en løsning som ikke fungerer tilfredsstillende for deres brukere. Koordineringsgruppen mener at relasjonsbygging og trygghet er en sentral del av arbeidet i oppfølging av barn og unge, og fysiske konsultasjoner bør tilstrebes og kan ikke ensidig erstattes av digitale konsultasjoner. Koordineringsgruppen anbefaler at det foretas en evaluering av bruken av digitale konsultasjoner i psykisk helsevern for barn og unge.

5. Unge uten dagtilbud må få et egnet tilbud

Koordineringsgruppa er bekymret for unge som allerede er sårbare og som står uten et dagtilbud. Dette gjelder særlig de eldste barnevernsbarna og unge under straffegjennomføring. Sekretariat for konfliktrådene melder om en forverring i situasjonen siden sist rapport. På grunn av et vanskelig arbeidsmarked under pandemien får ungdom som står uten skoleplass i mindre grad tilbud om praksisplass eller utplassering i bedrift. Disse ungdommene har ofte et særlig behov for struktur og dagtilbud er derfor svært viktig. Dagtilbud er også en særlig viktig sosial arena når det er store begrensninger i fritidstilbud.

Koordineringsgruppen mener at det er ekstra viktig nå under pandemien at alle unge har et dagtilbud. Regjeringen bør vurdere det kan etableres insentivtiltak overfor virksomheter begrunnet i pandemien som kan knyttes opp mot målet om at ingen unge skal stå uten dagtilbud.

Kilde:

https://www.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005287

Link direkte til rapporten: Statusrapport nr. 12 - Utsatte barn og unges tjenestetilbud ...