Omslagsbilde til masteroppgave - Aktivitetshjelpemidler, i hvilken grad blir de brukt?Aktivitetshjelpemidler (AHM) er utstyr som er spesielt utviklet for at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne delta i lek og sportsaktiviteter (Arbeidsdepartementet, 2010). I Norge formidler NAV Hjelpemiddelsentralen aktivitetshjelpemidler. Mastergraden til Aasen gir noen svar om bruk av aktivitetshjelpemidler for de som har fått hjelpemiddelet gjennom / etter opphold ved BHSS. Under følger sammendraget fra oppgaven: 

Bakgrunn: Å være fysisk aktiv gir helse, glede og mestring. For en gruppe mennesker er imidlertid dette mer utfordrende å få til. Mange mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser er avhengige av et hjelpemiddel for å kunne være fysisk aktive. Slike hjelpemidler kalles aktivitetshjelpemidler. 

Hensikt: Målet med denne oppgaven var å få kunnskap om i hvilken grad aktivitetshjelpemidler som er søkt på fra BHSS er i bruk. Jeg har sett på hvor hyppig hjelpemidlene har blitt benyttet, og hvilke forhold som påvirker graden av benyttelse.

Studiens problemstilling var: Aktivitetshjelpemidler, i hvilken grad blir de brukt?

Materiale og metode: Studien er en kvantitativ studie med tverrsnittdesign der spørreskjema er valgt som datainnsamlingsmetode. Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut, hvorav 114 (66%) av 174 besvarte og ble med i studien. Svarene ble lagt i en excelfil og overført til statistikkprogrammet SPSS. Alle innsamlede data ble transformert til tallkoder, delt inn i kategorier og analysert med deskriptiv statistikk, samt med hensyn til sammenheng mellom ulike variabler relatert til problemstilling og forskningsspørsmål.Resultat: De fleste AHM ble brukt, og over halvparten av dem ukentlig eller oftere. Det var hyppigere bruk i gruppa over 26 år. For menn og kvinner var det nesten ingen forskjell. Sitski alpint ble benyttet sjelden, mens trehjulssykler ble benyttet oftest. Slik sett viste analysen at type aktivitetshjelpemiddel har betydning på hvor ofte det benyttes. AHM der det er behov for ledsager ble benyttet sjeldnere enn de som var uten ledsagerbehov. Selv om AHM ble benyttet ofte eller sjelden, opplevde informantene at de hadde fått god opplæring på BHSS. Det var ingen klar forskjell i bruk relatert til helseregion. AHM ble stort sett brukt sammen med andre. Motivasjon, tid og tilrettelegging utmerket seg som fremmende faktorer for graden av bruk.

Konklusjon: AHM søkt om fra BHSS blir brukt, og de blir brukt relativt ofte. Analysene viser en signifikant sammenheng mellom bruk og type AHM, og om man har behov for ledsager eller ikke. Motivasjon hos brukeren, et godt tilrettelagt område og god tid til å benytte AHM er betydelige fremmende faktorer. Studien viser også at de aller fleste stort sett benytter AHM i en sosial kontekst.

Nøkkelord: Aktivitetshjelpemidler, bruk, funksjonsnedsettelse, deltakelse, tilpasset fysisk aktivitet, opplæring, tilpassing, hemmende og fremmende faktorer, kvantitativ.

Kilde:

https://www.bhss.no/media/3651/aktivitetshjelpemidler_-i-hvilken-grad-blir-de-brukt.pdf