Skjermbilde_School_in

School-In, et forskningsprosjekt som forsøker å svare på spørsmålene; Hva er de viktigste faktorene for en inkluderende skole? Hvordan påvirker lokalmiljøet skolens inkludering?

27. april 2021

Undervisning, lokal tilhørighet, elevrollen og profesjonsfellesskap er fire utviklingsområder som har spesiell betydning for inkludering på skolenivå ifølge funn fra denne forskningen. På bakgrunn av funnene er det utviklet et praktisk verktøy, en metode, til bruk for skoleledere; School-In-metoden.

velferdsteknologi

Kvikk-guide til implementering av velferdsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne

26. mars 2021

Kvikk-guiden gir praktisk veiledning til aktiviteter og vurderinger som er nødvendig ved utprøving og innføring av velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Ut av blindsonene

Utsatte barn/unge har behov for bedre, helhetlige og kunnskapsbaserte tjenester

Ut av blindsonene. Strategi for er samlet kunnskapsløft for utsatte barn og unge

23. februar 2021

Strategien skal bidra til en helhetlig tilnærming til utsatte barn og unge gjennom å koble myndigheter, tjenester, brukere, frivillig sektor, forskningsmiljøer og høyere utdanning nærmere sammen.  Tre viktige stikkord er forskning, utdanning og innovasjon / praksis. I tillegg løftes ledelse og partnerskap fram som sentralt. I det videre presenteres et kort utdrag av strategien.

 

Bilde av glade barn i en kroppsøvingstime

Barrierer i det fysiske læringsmiljøet for elever med nedsatt funksjonsevne – hvor trykker skoen hardest?

17. desember 2020

Skolene er viktige premissleverandører for hvordan barn og unge med funksjonsnedsettelse gis muligheter til å delta. Det omfatter også muligheter til deltakelse på fritida og aktiviteter sammen med venner. Derfor er det viktig at skolen som organisasjon tenker helhetlig rundt barn og unge med funksjonsnedsettelse. Konkret kan det handle om hvordan skolen legger til rette for deltakelse på skolens uteområder, i kroppsøvingstimer, når det er uteskole, på ekskursjoner og turer utenfor skolens område, i tillegg til i klasserommet. Det handler også om pedagogisk kompetanse og holdninger. Dette krever en utvidet forståelse av universell utforming.

Bilde av Anders Midtsundstad

Tilrettelegging av fritid – et nytt fagfelt?

30. juni 2020

Det er enighet om at vi ønsker å tilrettelegge samfunnet for alle. Vår velferdsstat har klare politiske mål om «full deltakelse og likestilling», men gode intensjoner er ikke nok. Det må settes av ressurser, gis opplæring og erfaringene må spres når ønsket er å styrke og videreutvikle arbeidet innenfor feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse. 

Sigrid Elise Wik

Unge med funksjonsnedsettelser i lange forløp på NAV

26. juni 2020

Arbeidsavklaringspenger fremstår ikke som rett ytelse for gruppen, grunnet AAP-ordningens korte varighet og fraværet av tett oppfølging.

Team_Tvilling

Hva er bevegelse når man ikke kan bevege seg?

12. juni 2020

Hvordan kan inkluderende løpeaktiviteter skape positive kroppsopplevelser og livsforandrende fellesskap for mennesker som har store funksjonsnedsettelser i bevegelsesapparatet? Oppsiktsvekkende resultater fra et forprosjekt i Danmark. Nå forskes det videre på dette.

D og K logo

Prosjekt «Deltakelse og kvalitet»

05. juni 2020

Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (NKBUF) leder prosjektet «Deltakelse og kvalitet -Utvikling av metode for å styrke kvaliteten i kommunale tjenester for barn og unge med funksjonsnedsettelser». Prosjektet finansieres med midler fra Norges Forskningsråd i samarbeid med SINTEF og de fire kommunene Vestvågøy, Askøy, Horten og Stjørdal, en kommune fra hver helseregion

christine sundgot borgen

Christine Sundgot Borgen har skrevet doktorgrad

Sunn kropps-opplevelse. Om ungdom, kroppspress og selvfølelse

04. mai 2020

Hvordan kan kroppspress reduseres blant ungdom? Det er fokus i denne studien, som måler et brett omfang av endringer i kroppsbilde hos ungdommer, myntet på å bedre helsen, styrke kroppsbildet og få de til å akseptere sin eigen kropp. Ungdommene skulle håndtere dårlige kroppsopplevelser bedre, for eksempel på stranda, de skulle lære å spise og trene uten stress og press. Det handler om å akseptere seg selv i et samfunn som stadig forteller deg at du alltid kan bli en bedre versjon av deg selv, at du ikke er god nok.