Undervisning, lokal tilhørighet, elevrollen og profesjonsfellesskap er fire utviklingsområder som har spesiell betydning for inkludering på skolenivå ifølge funn fra denne forskningen. På bakgrunn av funnene er det utviklet et praktisk verktøy, en metode, til bruk for skoleledere; School-In-metoden.

En kvalitativ studie om erfaringer gjort av innvandrerforeldre som har barn med funksjonsnedsettelse og deres navigering i det norske helse- og rehabiliteringssystemet

Opplevelser fra innvandrerforeldre og deres barn med funksjonsnedsettelse

Viljar Aasen har sett på i hvilken grad aktivitetshjelpemidler blir brukt etter tilpassing, utprøving og opplæring ved Beitostølen Helsesportssenter (BHSS).

Velferdsteknologi til barn og unge med funksjonsnedsettelser gir stor nytteverdi for bruker selv, for pårørende og for tjenesten, når det brukes riktig og barnet settes i sentrum. 

Skolene er viktige premissleverandører for hvordan barn og unge med funksjonsnedsettelse gis muligheter til å delta. Det omfatter også muligheter til deltakelse på fritida og aktiviteter sammen med venner. Derfor er det viktig at skolen som organisasjon tenker helhetlig rundt barn og unge med funksjonsnedsettelse. Konkret kan det handle om hvordan skolen legger til rette for deltakelse på skolens uteområder, i kroppsøvingstimer, når det er uteskole, på ekskursjoner og turer utenfor skolens område, i tillegg til i klasserommet. Det handler også om pedagogisk kompetanse og holdninger. Dette krever en utvidet forståelse av universell utforming.

Personer med utviklingshemming skal inkluderes i forskning som omhandler deres liv. 12 medforskere med utviklingshemming og 12 forskere har nå utviklet et forskerkurs for personer med utviklingshemming. Planen er at kurset skal gjennomføres våren 2021.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid for at skoler skal være universelt utformet og tilgjengelig for alle, viser en ny rapport NTNU samfunnsforskning har utarbeidet på oppdrag fra Bufdir. Rapporten tydeliggjør at manglende tilrettelegging påvirket opplevelse av fellesskap, vennskap og deltakelse i fritidsaktiviteter med jevnaldrende.

Arbeidsavklaringspenger fremstår ikke som rett ytelse for gruppen, grunnet AAP-ordningens korte varighet og fraværet av tett oppfølging.

Hvordan kan inkluderende løpeaktiviteter skape positive kroppsopplevelser og livsforandrende fellesskap for mennesker som har store funksjonsnedsettelser i bevegelsesapparatet? Oppsiktsvekkende resultater fra et forprosjekt i Danmark. Nå forskes det videre på dette.