I den nye stortingsmeldingen som ble lagt frem 4 november blir det tydeliggjort at personer med utviklingshemming skal ha de samme rettighetene og mulighetene som alle andre til å delta i samfunnslivet.

Likestillingssenteret KUN har sett nærmere på levekårene til personer som både har nedsatt funksjonsevne og urfolksbakgrunn.

Strategien skal bidra til en helhetlig tilnærming til utsatte barn og unge gjennom å koble myndigheter, tjenester, brukere, frivillig sektor, forskningsmiljøer og høyere utdanning nærmere sammen. 

Skolene er viktige premissleverandører for hvordan barn og unge med funksjonsnedsettelse gis muligheter til å delta. Det omfatter også muligheter til deltakelse på fritida og aktiviteter sammen med venner. 

Det er enighet om at vi ønsker å tilrettelegge samfunnet for alle. Vår velferdsstat har klare politiske mål om «full deltakelse og likestilling», men gode intensjoner er ikke nok. Det må settes av ressurser, gis opplæring og erfaringene må spres når ønsket er å styrke og videreutvikle arbeidet innenfor feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse. 

Funksjonshemmede erfarer flere og mer alvorlige menneskerettighetsbrudd enn mennesker uten funksjonshemming. Likevel har statsvitenskapelig forskning på dette feltet vært nærmest fraværende. Skarstads avhandling tar for seg to overordnende spørsmål: Hvordan bør funksjonshemmedes menneskerettigheter beskyttes, og hvordan og i hvilken grad beskyttes funksjonshemmedes menneskerettigheter innenfor utvalgte politiske systemer?